Min reiseblogg - å reise er å leve

Figures of marble, aloof, near a river
Empress asleep, remembered forever
Living memorial to Mumtaz Mahal
Yet lives the secret of the Taj Mahal

I år 1631 døde Mumtaz Mahal i barsel. Det var hennes fjortende barn. Hennes mann mogulherskeren Shah Jahan sørget så dypt at han lot bygge et mausoleum til minne om sin kone. Det praktfulle byggverket i hvit, skinnende marmor fikk navnet Taj Mahal - Krone Stedet og ligger i byen Agra ved elven Jamuna i Nord India.

Shah Jahan hadde planlagt å bygget et sort mausoleum til minne om seg selv på den andre siden av elven. Dette ble aldri noe av da mogulen ble avsatt av sin sønn og satt i fangenskap. Etter syv år døde han og ble stedt til hvile ved siden av sin kone.

Taj Mahal er en muslimsk helligdom og en kjærlighetserklæring. Siden 1983 har bygningen stått på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. I en global avstemning som ble kunngjort 07.07.2007 ble stedet valgt som ett av de moderne åtte underverkene.

Mausoleet er på sitt vakreste på tidlig morgen eller på ettermiddagen, da er ikke lyset så skarpt og man ser bedre alle byggets detaljer.

Selve byen Agra er ingen vakker by, men her finnes også to andre severdigheter som er på Unescos verdensarvliste.

Agra Fort ligger ved Yamunas elvebredd mellom Taj Mahal og sentrum. Denne majestetiske festningen av rød sandstein ble påbegynt i år 1565 av Akbar, den største av mughalkeiserne.

Den tredje attraksjonen er Fatehpur Sikri. Dette er også keiser Akbars verk, en storslagen palassby beliggende 37 kilometer vest for Agra. Palassene er bygd i rosa sandstein og kombinerer muslimsk, kristen og hinduistisk arkitektur. De flotte bygningene står der som et symbol på at på 1500-tallet levde det en mogulhersker som ønsket at verdensreligionene skulle leve sammmen. Grunnen til hans ønske fant man i hans nærmeste familie. Det sies at han hadde tre koner, en muslimsk, en kristen og en hindu og han fikk bygget et palass til hver av dem. I den gamle palassbyen finnes også en moske som kan huse 10000 troende. Fathepur Sikri framstår i dag som verdens best bevarte, ubebodde by. På grunn av konstant vannmangel har byen bare vært bebodd i fjorten år.

Etter å ha gått nærmere to kilometer i en smal og dyp kløft møter jeg et spektakulært syn. En rosa bygning, hogd ut av selveste fjellet, dekker hele mitt synsfelt. Dette er mitt første møte med Petra, et av verdens største underverker.

Petra ligger sør i Jordan omtrent 100 kilometer nord for Rødehavet. Petra ble bygd av nabateerne fra 300 før Kristus. Nabateerne hogde ut flotte templer, palasser, boliger og gravkammer i fjellet og på det meste var det 30000 innbyggere i Petra.

Petra lå strategisk til langs handelsruten fra Saudi Arabia til Damaskus i Syria. Alle de store karavanene med silke, krydder og slaver passerte byen og Petra ble en av Midtøstens viktigste handelsimperium.

Etter hvert ble Petra erobret av romerne og siden ble byen glemt av omverdenen i 1000 år. I 1812 fikk en ung eventyrer og vitenskapsmann fra Sveits et glimt av den forlatte byen, men utgravinger og restaurering av byen startet først i 1929.

I dag er Petra en av de størst turistattraksjonene i Midtøsten og har vært på Unescos Verdensarvliste siden 1985. I en global avstemning som ble kunngjort 07.07.2007 ble stedet valgt som ett av de moderne åtte underverkene.

For å komme inn til den uthogde klippebyen må man gå gjennom en to kilometer lang kløft, som blir kalt for siq`en. Det første synet som møter en etter å ha gått de to kilometerne er Khazneh, eller Faraos skattkammer. Dette vakre templet, uthogd i fjellet, skinner rosa i sollyset. Fasaden er 40 meter høy, og de som har sett ”Indiana Jones og den siste korsfarer” vil nikke gjenkjennende.

Hvis du vil se hele Petra trenger du to dager. Men du kan få sett mange av høydepunktene i løpet av en dag. Fjellet her er veldig porøst og har mange forskjellige farger. Det er forskjellige rødfarger med nyanser fra vinrød til rosa. I tillegg er det forskjellige gråfarger som går over i gult og sort.

De kongelige gravkamrene ligger og skuer ut over hovedveien gjennom Petra. Flere av disse er godt bevart og har flotte fasader. I tillegg er det utrolig flotte fargenyanser i taket på et av gravkamrene.

Like ved gravkamrene ligger amfiteateret med 8000 sitteplasser. Dette er en av de få frittstående bygningene i området som ble bygget av romerne når de tok over makten.

Den største bygningen i Petra er klosteret. For å komme dit må man gå langs en del stier og trapper, så det er en fordel å ha på seg fjellsko eller joggesko. Klosteret har den samme fasaden som Khazneh, men mangler de flotte fargene.

Uten stopp underveis er det en times gange fra Faraos skattkammer til klosteret, men med de mange flotte bygningene underveis, er det vanskelig å rekke over noe mer på en dag. Hvis du har en dag ekstra, kan du gå opp til Umm al-Biyra, dette er en slitsom tur som tar 2-3 timer, men utsikten utover Petra og de ville Edom-fjellene er fantastisk.

Andre severdigheter i området

WADI RUM

Wadi Rum ligger helt sør i Jordan, en kort kjøretur fra Aqaba som ligger ved Rødehavet. Wadi Rum har et av de vakreste ørkenlandskapene i verden. Lawrence av Arabia tilbrakte mye tid her, og mange av scenene fra filmen om han er tatt opp her.

I likhet med Petra har sanden og fjellformasjonene her et rødlig skjær, og det er mange fargenyanser i fjellet. Det er flere canyon i området, og de mange fjellformasjonene er ypperlige for fjellklatrere.

Det er mulig å leie både kamel og firehjulstrekk her. I hele området er det rundt 4000 innbyggere. Disse består av landsbyboere i Rum og ørkennomader som er spredd utover hele området. Beduinene i området kjenner hver minste lille del av området fra gjeting og jakt. De senere årene har det blitt utviklet et organisert turisttilbud med guidede turer og overnatting ute i ørkenen.

Vi leide en jeep med sjåfør og guide og hadde en flott dag i ørkenen. Vi stoppet ved flere canyon og gikk en flott tur i et av dem. På vei tilbake punkterte vi, men guiden vår blinket bare med lysene mot landsbyen, og etter tre kvarters tid kom noen slektninger med reservehjul. Mens vi ventet fikk vi anledning til å se på det mektige ørkenlandskapet. Før det ble helt mørkt hadde himmelen et vell av farger og fjellformasjonene i det fjerne lyste først rødt og så svart før de forsvant helt i natten.

Kjæresten min og jeg reiste fire uker i Midtøsten da vi var på denne turen. Les også mine blogger fra Kairo (Pyramidene i Giza), Kongenes Dal og Jerusalem
.

I Norge har vi en kort og vakker sommer som er perfekt for padling. Her er noen av mine favorittplasser.

En av de vakreste stedene jeg har besøkt er Helgelandskysten. Her er det cirka 10000 øyer, bratte fjell som går rett ned i sjøen og et yrende fugle- og dyreliv.

Helgelandskysten er perfekt både for padling og øyhopping med sykkel. Vi besøkte en kompis av kjæresten min en sommer og hadde noen flotte padleturer i øyriket rundt Herøy. Vannet er kaldt, men mange av øyene har kritthvite sandstrender og det er lett å gå i land med kajakk.

Det er mange flotte fjell på øyene og vi hadde en flott tur opp på Dønnamannen. Den karaktaristiske toppen ser ut som profilen av en mann som ligger på ryggen. Her finner du kanskje Helgelands mest spetakulære utsikt. Den kjente fjellkjeden De Syv Søstre, den karektaristiske Torghatten, fugleøya Lovund , Unescoøya Vega og øya Træna hvor det er en musikkfestival hver sommer.

I Sogn og Fjordane fylke ligger Bulandet som er det vestligste fiskeværet i Norge. Det blir også kalt Norges Venezia på grunn av de 365 øyene og holmene. Man kommer hit med ferje fra Askvoll til Værlandet og fra Værlandet er det broforbindelse videre til Bulandet.

Her er det bare å ta med seg en fiskestang i kajakken og innta dagens torskemåltid på en av de mange holmene. Det er ikke like enkelt å legge til land i dette øyriket som langs Helgelandskysten, men leter man godt finnes det en landingsplass.

Innerst i Sognefjorden ligger den ville og dramatiske Nærøyfjorden som er på Unescos verdensarvliste sammen med deler av Aurlandsfjorden. På det smaleste er Nærøyfjorden 500 meter og bratte fjellsider på over 1000 meter stuper ned i fjorden sammen med hvite vesttlandsfosser. Ser man godt etter kan man skimte noen fjellgarder høyt oppe i fjellsidene. Sammen med Geirangerfjorden er disse to fjordarmene av Sognefjorden det beste Vestlandet har å by på av norsk fjordlandskap.

Det er flere fine teltplasser langs Nærøyfjorden og langs Aurlandsfjorden kan man besøke den vesle bygda Undredal som er kjent for geitosten sin.

Ikke langt fra Oslo ligger vakre Fjorda. Dette idylliske vannsystemet ligger godt gjemt på et høydedrag mellom Sperillen og Randsfjorden. Her er fjorder, trange sund og små øyer.

Det er godt tilrettelagt for overnatting med bålplasser og fine små teltplasser. Dette er et eldorado for både store og små. Kanoer kan også leies i området og det passer nok bedre for småbarnsfamilier.

Dette er de peneste plassene jeg har besøkt hittil. Mange steder gjenstår, blant annet Femunden og Femundsmarka.

I sommer spurte en venninne meg om jeg ville bli med å gå Kønig Ludwigs Lauf i Oberammergau i Tyskland. Den utfordringen tok jeg selvsagt. Det ble mindre trening enn jeg hadde tenkt, men fullføre skulle jeg jo alltids klare. Vi visste allerede før vi kom ned dit at traseen var endret fra 50 til 42 km på grunn av mildvær.

Kjæresten min og jeg dro nedover fredag morgen. Allerede på Gardermoen forsto vi at det var flere som skulle til Tyskland på skirenn, for det var en kjempekø ved levering av spesialbagasje. Faktisk så ble hele flyturen over en time forsinket på grunn av skiene.

Vi hadde leiebil fra flyplassen i Munchen og så bar det nedover mot Bayern og de tyske alper. Vel framme i den lille, pittoreske byen Oberammergau, forsto vi godt at distansen var redusert til 42 km, for her var det ikke noe snø i det hele tatt. På jordene rundt kunne vi imidlertid skimte et tynt lag med snø.

Oberammergau er en vakker liten by kjent for sine malte hus, ofte med religiøse motiver. Vi fikk oss et stort biffmåltid på en av byens mange restauranter før vi startet søket etter leiligheten jeg hadde bestilt. Ikke så lurt å oppbevare all info på Iphone. Batteriet må faktisk lades innimellom.

Til slutt fikk vi hjelp av en mann som fulgte oss til døren og der hang det jammen en konvolutt med navnet mitt og nøkkelen til leiligheten i.

Vi avtalte med venninnen min å møte henne på jernbanen i Garmisch Partenkirken dagen etterpå. Frokosten ble inntatt i byen før enn vi dro videre sørover. Målet var Neuschwanstein, kong Ludwigs berømte alpeslott. Vi ble anbefalt å ta veien gjennom Østerrike, men det kunne ikke ha vært så lurt for her gikk det i snirklefart i snøværet.

Neuschwanstein er det mest berømte av slottene Ludwig II lot bygge og en kjent turistattraksjon. Det er et av de fremste eksemplene på 1800-tallets nyromatiske stil i Tyskland. Neuschwanstein er kanskje det mest berømte slottet i verden, og har blant annet vært inspirasjon til Walt Disney's slott. Hvert år besøker over 1.3 millioner turister slottet. Det er populært å besøke året rundt.

I landsbyen Hohenschwangau parkerte vi bilen. Her ligger Schloss Hohenschwangau, som ble restaurert av Ludwigs far, Maximilian II av Bayern. Dette vakre slottet beundret vi bare på avstand, siden vi var enige i at det var nok med et slottsbesøk denne dagen. Vi tok hest og vogn opp til slottet. En vakker opplevelse selv om den ene hesten fjerta uavbrutt det meste av turen.

I slottet fikk vi omvisning. Vi var blant annet i storsalen hvor den eksentrike og folkeskye kongen hadde planlagt å ha konserter med seg selv som eneste publikummer. Slottet ligger fantastisk til oppe i det vakre alpelandskapet og anbefales en visitt både sommer og vinter.

Bilturen tok mye lengre tid enn planlagt, men heldigvis fikk Birgit kontaktet en kompis som hentet startnumrene våre. Middagen spiste vi i Hohenschwangau og så tok vi en annen vei tilbake som heldigvis var mye raskere.

Jeg hadde ikke glida skiene mine. Vi fant ut at det ikke var så veldig lurt å legge på cera inne på kjøkkenet i leiligheten så vi gikk ut i gatene for å se etter hjelp. Men her var det helt folketomt, ingen av sportsbodene fra kvelden før. Flaks for meg så gikk Johnny etter luften og fant en svenske som ville glide skiene for meg. Noen smøretips kunne han ikke komme med, for alle hans disipler skulle stake, men cera hadde han lang erfaring i å ha på. Jeg ga han ceraboksen min og hentet skiene en time etterpå. Han ville bare ha 10 euro, så det var masse penger spart.

Morgenen etter sto vi opp halv syv siden starten gikk allerede klokka ni. Det hadde snødd sammenhengende fra fredag kveld til søndag morgen, så nå var det faktisk en del snø. Men sporene var overraskende glatte og det var vanskelig å få feste. Jeg snakket med en som sa at det var flatt det meste av tiden så da ble jeg litt beroliget. Det var veldig allright å ha med seg sjåfør og smører og klokka ni gikk startskuddet.

Det var kø i starten, med en gang det var en bitte liten bakke så ble det full stopp, men etter noen kilometer så ble det bedre. Sporene var glatte og vinglete og det ble ikke akkurat bedre når vi startet på runde to, hvor det hadde gått 2500 løpere allerede. Men etter sammenhengende snøfall i 40 timer så kunne man vel ikke regne med verdens beste løyper.

I 2009-sesongen gikk jeg fem turrenn fem helger på rad som alle var 42 km. Da var jeg bedre trent enn nå og jeg regna med at jeg ville bruke 15-20 minutter mer enn jeg ville ha brukt for fire år siden. Jeg sa til Johnny at jeg kom til å bruke 2.48 og jeg bomma bare med tjue sekunder. Synd det ikke var på idealtid. Jeg ble ikke noe særlig sliten, siden jeg rett og slett ikke var trent for å pine meg selv noe særlig. Men jeg fikk noe innmari vondt i håndleddene av all stakingen, så det var godt å komme i mål.

Birgit gikk sitt første skirenn noensinne og hun er ikke så god til å stake, så det ble mye diagonalgang i glatte og vinglete spor, men hun fullførte med stil. Veldig godt gjort.

På kvelden titta vi oss litt rundt i byen og fikk i oss et godt biffmåltid og noen etterlengta øl.

Neste morgen stoppa vi i Schloss Linderhof som var Ludwig sitt palass. Det som imponerte meg mest der var den enorme himmelsengen og "bord dekk deg". Dette bordet slapp de ned i gjennom en luke i gulvet og så kom det opp igjen pent oppdekket. Veldig lurt for en som var folkesky. Speilsalen var også flott, en liten, men overdådig kopi av speilsalen i Versailles.

Vel tilbake på flyplassen leverte vi leiebilen og Birgit som skulle fly tilbake til Norge. Johnny og jeg dro inn til Munchen for å bli en kveld og en natt der. Vi dro til Mullersches volksbad, et fantastisk bad i jugendstil. Her var det flere saunaer, en badekulp, en kuldekulp, steamsauna og to basseng. Vi koste oss i saunaene og badekulpen. 25-metrer kan vi ta en annen gang. Et fantastisk sted og veldig godt for slitne muskler. Etterpå var det pizza på en italiensk pizzeria.

Morgenen etter bar det på flyplassen og så var ferien over. Slott med gal mann, skiløype med gærne menn, folkebad med nakne menn. En innholdsrik tur. Takk til Johnny og Birgit for kjempefint reisefølge :)

Vi har akkurat vært en uke i Hellas og mai måned er en perfekt måned å besøke dette vakre landet. Det er akkurat passe varmt og badevannet er allerede godt over tjue grader.

Vi hadde bestilt et rom med utsikt til Akropolis på Sweet Home Hotell og utsikt fikk vi. Akropolis ligger vakkert til på en høyde over byen og fra verandaen kunne vi se hva som ventet oss neste dag.

Etter å ha beundret utsikten en stund dro vi ut på en av de mange tavernaene i bydelen Plaka og spiste vårt første greske måltid. Tzatsiki og souvlaki smakte veldig godt og det ble ikke siste gangen vi spiste det på turen.

Neste morgen la vi igjen turen opp mot Plaka og videre opp til Akropolis. Vi merket godt solen på vår vinterbleke hud. Akropolis er en høyde med mange bygninger og den mest berømte er tempelet Parthenon som ble oppført mellom 447 f.Kr. og 433 f. Kr. Det vakte tempelet ble viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne. På Akropolis var det mange turister og Athen må være en perfekt by for alle som er interessert i arkeologi.

Nedenfor Akropolis ligger Athens agora som var det sentrale torget i antikkens Hellas. Her var domstolene plassert og enhver borger som tilfeldigvis var til stede under en rettssak kunne bli plukket ut som jurymedlem. I romensk og bysantisk tid ble agoraen igjen et boligområde.

Etter en tavernapause i skyggen gikk vi opp til Filopappo-høyden med flott utsikt over Akropolis og Athen. Da følte vi oss ferdige med sightseeing og tok raskeste vei til Plaka og lunsj. Utrolig hvor mye bedre gresk salat smaker i Hellas enn i Norge. Plaka, også kalt gamlebyen, har smale gater på kryss og tvers med tavernaer og souvernirbutikker. Vi er ikke noen store shoppere noen av oss, men god mat og drikke liker vi veldig godt.

Etter en dags sightseeing i Athen tok vi toget ut til Pireus og båt videre til Hydra. Denne vakre øya oppdaget jeg når jeg googlet top ten greske øyer.

Hydra ligger bare tre timer med båt fra Athen og mange rike athenere har villaer oppover åssidene på den vakre øya. Her finnnes ingen store hoteller og biltrafikk. Det er mest små koselige pensjonater og boutique hoteller. Jeg hadde bestilt rom på et lite pensjonat og eieren sto og ventet på oss på havnen når vi kom.

På kvelden fant vi oss en koselig liten taverna og hadde et deilig fiskemåltid. Servitøren var spent på hvor mange turister det ville komme denne sommeren. Siden denne øya også har hatt mange greske turiser så vil de nok merke den økonomiske krisen i Hellas bedre her enn på de mange charterøyene.

Dagen etter ville vi ta oss en tur oppover i den lille bratte byen. Her er det ingen biltrafikk, bare esler som frakter varer og bagasje oppover de smale, kronglete gatene. Turen ble lenger enn planlagt, for det viste seg at man kunne gå til et kloster langt der oppe.

Etter klosterbesøket trengte vi et bad og vannet var mye varmere enn forventet. Jeg kunne gå rett uti og jeg liker meg best når det er ca 25 grader så jeg er med andre ord ingen isbader.

Hydra har en lang havn med mange koselige restauranter og oppover i byen ligger det koselige tavernaer på gårdplassene. Her er det altså bare å velge og vrake i spisesteder og denne kvelden ble det pasta langs havnen.

Neste morgen dro vi til en strand cirka tre kilometer fra Hydra by og her leide vi kajakker. Flytebrygger ville kanskje noen si. Johhny sine Svalbard-kajakker er mye bedre. Vi hadde sjøen nesten alene. Vannet hadde en fantastisk turkis farge og var veldig klart og rent. Vi padla i underkant av to timer og hadde et par stoppepauser underveis.

På denne kvelden var vi på en kjempefin taverna som lå på en gårdplass ovenfor der vi bodde. Dette var Leonard Coens stamsted og det forstår vi godt. Stunning!

Vi ble positivt overrasket over den greske rødvinen. Da det britiske vinmagasinet Decanter presenterte årets beste viner i 2009, ble ikke mindre enn 18 greske hvite omtalt. Fire av dem ble hedret med en Decanter Award. Vi drakk ikke hvitvin, men den røde var også god.

Neste dag fortsatte vi turen til Nafplio på Peloponnes. Dette var en overraskende, vakker by. Her merket vi ikke mye til den økonomsike krisen, men det er selvsagt annerledes for de som bor der.

Vi bodde på et flott, lite boutique hotell med nydelig hjemmelaget mat og ferskpresset juice. Nafplio er en by jeg vil anbefale folk å besøke. Det er koselige gater med masse blomster, kafeer, tavernaer og butikker. Over byen skuer en borg fra 1400-tallet og etter å ha tilbakelagt 900 trinn får man en flott utsikt over byen.

Det går en flott turvei langs havet til en nydelig strand med gratis liggestoler og en taverna hvor lunsj og nødvendig drikke kan inntas. På denne stranden var det kun denne tavernaen, ingen boder, kafeer eller hoteller. Langs veien er det masse flotte klatrefjell for den som er interessert i det.

På vei tilbake til Athen hadde vi en overnatting og det hyggelige paret på hotellet vårt foreslo at vi skulle stoppe i Loutraki. Her fikk vi for alvor merke den økonomiske krisen i Hellas. Vi betalte 30 euro for hotellrommet og til sammenligning var det 120 dollar for en natt i Athen.

Loutraki har en kjempelang rullestensstrand med hoteller, men nesten alle sammen var stengt. På avstand så det flott ut, men når man kom ned på standen var det nesten som en spøkelsesby. Om enn så lenge var det fortsatt restauranter langs strandpromenaden, men alle sprosser var dratt for når man kom høyere enn første etasje.

Lenger opp i byen derimot var det som en vanlig by, men ingen pene bygninger som i Nafplio. Like ved hotellet vårt var det et spa som gikk for å være landets beste, men dette hadde nesten ingen gjester og de var redd for at det måtte legges ned. Det samme gjaldt byens casino som vi aldri så.

Vi snakket med en dame som drev en kombinert kafe og bar. Hun fortalte at det hadde blitt stengt noen flere hoteller hvert år. Tidligere hadde det vært mange fremmedarbeidere fra Albania og Bulgaris i byen, men de hadde alle dratt hjem.

Selv om Loutraki ikke var noen skjønnhet, var det en interessant opplevelse. Den siste dagen i Hellas lå vi et par timer på stranden før enn vi tok bussen inn til Athen og avsluttet med meze og souvlaki i Plaka.

Days of Kindness

Greece is a good place
To look at the moon, isn´t it
You can read by moonlight
You can read on the terrace
You can see a face
As you saw it when you were young
There was good light then
Oil lamps and candles
And those little flames
That floated on a cork in olive oil
What I loved in my old life
I haven´t forgotten
It lives in my spine
Marianne and the child
The days of kindness
It rises in my spine
And it manifests as tears
I pray that a loving memory
Exists for them too
The precious ones I overthrew
For an education in the world

Leonard Coen, Hydra, 1985

Italia er et av mine favorittland og få steder finner man så malerisk landskap som i Toscana og Umbria. Jeg har allerede skrevet blogger om Roma og Cinque Terre. På den samme turen var vi også på flere steder i Toscana og Umbria.

Vår første stopp var Perugia. Hovedstaden i Umbria liggert vakkert til oppe på en topp som så mange av de andre byene i dette området. Hvert år i juli er det en verdenskjent jazzfestival her og i de vakre, brosteinsbelagte gatene hører man musikk over alt.

Perugia er en studentby og det var mange studenter her til tross for at det var sommerferie. De fleste av disse var utlendinger siden det er et universitet i byen hvor man kan studere italiensk. Byen er også kjent for rettsaken mot Amanda Knox og hennes italienske kjæreste som først ble dømt for siden å bli frikjent for drapet på en medstudinne.

Ikke langt fra Perugia ligger Asissi. De fleste har vel lært om Frans av Asissi på skolen, men hva var denne mannen kjent for?

I følge legenden snakket Kristus til Frans og oppfordret ham til å sette i stand Guds forfalne hus, den falleferdige kirken San Damiano, når Frans satt og ba i halvmørkret en kveld i 1205. Frans tok denne oppfordringen svært bokstavelig og satte i gang med å restaurere San Damiano og andre kirker i omegnen. Han skal også ha solgt noen av sine fars varer for å bekoste renoveringen av en kirke.
Frans' nye vei var ikke akkurat det den ambisiøse faren hadde tenkt for sin sønn, og den voksende konflikten endte til slutt med et dramatisk brudd hvor Frans tok av seg alle sine klær og leverte disse til faren og sa:

Før sa jeg: Pietro Bernandone, min far. Nå sier jeg «Fader vår, du som er himmelen ....»

Etter denne hendelsen snakket de to aldri med hverandre igjen. Frans stiftet fransiskanerordenen og han er etter legenden den første kjente helgen som mottok stigmata. Det vil si at han fikk sår etter nagler på kroppen på samme sted som Jesus hadde hatt sår!!

Asissi er en vakker liten by med mange kirker. Det var nesten for rent og sterilt der og mange turister som var mer enn normalt religiøse. Utrolig at vi greidde å komme oss ut av den lille byen uten å ha kjøpt et krusifiks eller tre. Det var heller ingen stigmata å spore på noen av oss. Men kameraet mitt var borte og det var i grunnen litt kjedelig, det må jeg innrømme.

Etter jazzfestivalen dro vi videre til Firenze. Dette var midt på sommeren og byen var veldig varm på den tiden så vi ble der bare en natt. Det vil si at vi gikk oss en runde i den vakre renessansebyen med sine mange museer, men vi gikk ikke inn på en av verdens mest kjente kunstmuseer, Uffizi-museet.
Dog skal det sies at de mange, vakkert dekorerte bygningene er ren, kunst i seg selv, men det er likevel en del valg man har vanskelig for å forstå i ettertid.

Ponte Vecchio derimot gikk vi over flere ganger. Denne vakre broen er en av Firenzes mange kjente landemerker, og er kjent for sine handelsboder. Det er også Duomo som ble bygd i over 150 år og dekker flere hundre kvadratmere av Firenzes historiske sentrum

Etter vårt korte oppold i Firenze hadde vi en kjapp stopp i Pisa for å se på det skjeve tårnet som var enda skjevere enn forventet og så fortsatte vi turen til Cinque Terre som jeg har en egen blogg om.

Vel tilbake i Toscana fortsatte vi turen til den gamle byen Siena. Det historiske senteret i Siena er en del av Unescos verdensarvliste. Byen er også kjent for Palio di Siena, et årlig hesteløp på sentrumsplassen Piazza del Campo med lange tradisjoner. Siena består av 17 distrikter og hvert distrikt har sitt eget flagg. Samme kveld som vi kom var det en prosesjon hvor mange av distriktene var representert og dens deltakere var i feststemning og kledd i middelalderklær. De hadde vært på distriktsmøte, kalt Contrades på italiensk, og dette måtte markeres forstås. I Siena er innbyggerne stolt av byen sin og det har de god grunn til.

Ved siden av Piazzo del Campo ligger tårnet Torre del Mangia. Etter å ha tilbakelagt 505 trappetrinn fikk vi en flott utsikt over piazzaen under.

Når du går rundt i de trange smugene i Siena vil du oppdage at det er veldig mange oppoverbakker og like mange nedoverbakker. På byens høyeste punkt ligger Sienas vakre gotiske katedral, en av byens mange severdigheter. Piazza del Campo er fantastisk, men byen har mye spennende å by på, gå deg litt bort i krinkelkrokgatene.

Etter Siena gikk turen innom San Gimignano, middelalderens Manhattan. Dette er en by som turistene elsker å å kjøre innom og utenfor den lille byen sto turistbussene på rekke og rad. Denne lille byen tar seg best ut på avstand.

Vi gikk glipp av Uffizi, men en overnatting på vingård i il Chianti det fikk vi med oss. Castelvecchio fristet med nydelig utsikt, svømmebasseng og deilg middag med viner fra gården. En liten oase etter turisthordene i Middelalder Manhattan.

Etter il Chianti tok vi en tur innom Oriveto og beundret domen og gamlebyen der og så fortsatte turen tilbake til Roma og hjem til Norge.

Barna mine har vært i Syden for første gang, nærmere bestemt Bulgaria. I fjor sommer var vi i Italia og litt i Sveits. Da barna måtte forlate bassenget ved Como-sjøen til fordel for en svingete busstur til Sveits, lurte de på om vi ikke kunne ha en sånn ferie som alle andre har, det vil si mest mulig bading og minst mulig reising og sightseeing. Det er greit sa jeg, da drar vi til Bulgaria neste år for der er det ingen ting jeg har lyst til å se.

Vi var var tre damer, to gutter og to jenter på tur. Hotellet vårt lå vakkert til i en pinjeskog cirka en halv kilometer fra Golden Sands. Det viste seg å være et sjakktrekk for her var det rolig og fredelig. Med svømmebasseng, bordtennisbord og alle Twilight-bøkene var ferien reddet for barna. Når det viste seg å være kjempebølger på stranda den første ettermiddagen så var alt fullkomment. Jeg synes faktisk bølgene var morsomme selv jeg.

Golden Sands har som navnet tilsier det gyllen sand og vannet er klart og fint. På kvelden er det et perfekt lys og et kveldsbad kan kombineres med et godt måltid på en av de mange strandrestaurantene. Her går det greit å stille med våt t-skjorte og bare føtter. Jeg hadde i hvert fall
ikke noe problem med det.

Den første kvelden fikk Helene øye på flere delfiner når vi satt og spiste på en restaurant i "Shopping trash gata". De lekte seg i vannet lenge, men det var klin umulig å få et godt bilde av dem. På bildene ser det veldig idyllisk ut, men denne resturanten lå akkurat midt i disco-løypa og vi hørte sånn cirka syv sanger samtidig. Dette venner man seg fort til og så lenge det går an å føre en samtale er det helt greit for meg.

Dag nummer to ble tilbrakt på stranden med diverse pannekake og ispauser. På kvelden spiste vi på Excotic og her hadde de god mat. Birgit spiste russisk kaviar til forrett og denne var ekte. Ingen tvil. Det var mange russere her, så resturanten var nok kjent for kaviaren sin.

Neste dag var vi på båttur til en strand et stykke forbi Balchik. Stranden var idyllisk den, men maten vi fikk var elendig. Ihjelkokte poteter, seig høne og en fisk som stinka og som ingen av oss spiste. Jeg angrer at jeg ikke tok bilde av den ene servitøren for han var virkelig en parodi med dobbelthake, rosa solbriller, plastikkhansker og plast-dusjhette på hodet.

Vi var på seilbåttur men de tok ikke opp seilene. Med så mange passasjerer, tviler jeg på om de noen gang har gjort det. Litt risikabelt når halvparten av passasjerene kan få bommen i hodet. Men pytt, pytt, en opplevelse var det jo uansett og en tur på sjøen er jo alltid flott.

Maten på Golden Sands var god. Her var det mange forskjellig kjøkken å velge i mellom og vi spiste nydelig libanesisk og meksikansk mat. I det bulgarske kjøkkenet synes jeg de var litt lite rause med hvitløk og krydder. Fetaosten var ikke så god som den greske og tyrkiske, men maten var likevel bedre enn forventet.

Birgit og jeg jogga fire ganger i løpet av turen og snittet var på ca en mil hver gang. Det er tungt å løpe i sand gitt, i hvert fall når den ikke er hardpakka. Temperaturen var aldri noe særlig over 25 grader, helt perfekt egentlig, men det er visst vanligvis varmere på denne tiden. Det fine med å jogge på ferie er at man får sett mye som man ikke ser ellers, og så føler man seg ekstra sprek etterpå og nyter middagen enda mere.

En dag var vi på dagstur til Nessebar. Dette er en gammel by som er på Unescos verdensarvliste. Den ligger vakkert til på en halvøy utenfor Sunny Beach. Her er husene av mur i første etasje og tømmer i andre etasje. Noen av husene kunne minne litt om Rørås hvis man så vekk fra første etasje. Denne lille byen var stappa full av turister og tyver. Jeg ble frastjålet lommeboken min, ikke så lurt å la den ligge i sekken på ryggen, så det er jo en lærepenge til en annen gang.

Det var en vakker liten strand i gamlebyen så dette må være et flott sted og dra på badeferie.

Hele dagen før vi skulle dra hjem ble tilbrakt i badeland. Dette ligger vakkert til opp i byen med utsikt over sjøen. Til å være et badeland var det ganske fredelig der og ikke så fullt som på stranden. Det var seks forskjellige slag sklier å velge i mellom. To uten badering og fire med. Spesielt den ene sklia som gikk rett ned var morsom. Birgit og jeg var litt stolte over at vi tok den flere ganger, mens barna sto over;)

Vi hadde pent vær hele tiden med unntak av en regværsmorgen hvor tiden ble brukt til å leke seg med kameraet og lage bilder i sepia.

Hvis man drar til Bulgaria for party så er Golden Sands sted nr 2 etter Sunny Beach. Den lokale helsekosten er i så måte noe for seg selv:)

På sydspissen av den arabiske halvøy ligger sultanatet Oman. Et eksotisk land med høye fjell, uendelig ørken, vakre strender og 1001-natt byen Muscat.

Jeg dro dit i slutten av november med en venninne og vi fikk en uke full av opplevelser og vakre minner.

I 1970 hadde Oman en asfaltert vei på 9 km, et sykehus og tre offentlige skoler. Landet hadde ikke kontakt med verken nabolandene eller resten av verden. Til tross for at det var funnet olje noen få år før, ville ikke den konservative og reformskye sultanen sette i gang noen utviklingstiltak. Sultan Qaboos Bin Said kastet sin far fra tronen i 1970 og satte i gang et moderninserinsprogram verden sjelden har sett maken til. I 2009 sto det "Welcome Ingebjorg" når jeg satte inn visakortet i minibanken og innbyggerne kunne betale regningene sine ved å sende en sms. Bruttonasjonalproduktet per innbygger er nå på linje med Tsjekkia sitt.

Muscat som er landets hovedstad består av flere byer. I motsetning til mange av de andre byene i Gulfstatene, er dette en gammel by som ikke er bygd opp av oljepenger de siste femti årene. Sultanen har vært opptatt av at Oman skal bevare sin kulturelle identitet. Dette ser man tydelig langs havnen i bydelen Mutrah. Hvite bygninger og menn i sine tradisjonelle, hvite dish-dasha gir en stemning av 1001 natt. Her satt vi på en kafe i flere timer og snakket med de som satte seg ved bordet vårt.

Byens souk starter ved havnen i Mutrah og kriker seg oppover byen. Her finnes masse flotte sølvvarer, vannpiper, tekanner, gull- og sølvsmykker, antikviteter og khandjars, de tradisjonelle dolkene med sine rikt utførte slirer. Krydder, røkelse og oljer selges i utallige varianter.

Strendene er endeløse og på sitt vakreste i Qurm. Her finnes også mange av byens hoteller. Den offentlige stranden egner seg best til ballspill og turgåing for å se på solnedgangen. Hvis man vil ligge på stranden anbefales et hotell med privat strand, eller Oman Dive Center som ligger et stykke utenfor byen.

En av verdens vakreste moskeer er Sultan Qaboos Grand Mosque. Den er en av verdens største og man trenger ikke være muslim for å komme inn.

Vi leide oss drakter her for å dekke til det mest nødvendige. Det hadde nok greid seg med bukse og genser, men det var artig å prøve. Vi kledde dem ikke.

En dag dro vi på¨båttur og så på delfiner som hoppet rundt båten vår. Det var nesten umulig å få tatt bilde, for de var så raske. Etterpå var det snorkling sammen med nemi-fisk før vi dro videre til Oman dive center og slappet av på stranden der.

Etter noen dager i Muscat ville vi se mer av Oman. Noen offentlig transport utenfor Muscat finnes knapt så vi leide en guide og en landrover i tre dager. Vi startet med Nizwa som er landets eldste by og tidligere hovedstad.

Etterpå gikk turen opp til Jebel Shams som er landets høyeste fjell og over 3000 meter høyt. Det ligger i Jebel Akhdar. Et vakkert fjellområde med mulighet for både overnatting og fjellturer. Det går mange veier rundt omkring i fjellet og det er mulig å overnatte på en camp med beduintelt.

Du trenger en 4W for å komme deg opp mange av de svingete veiene her. Utsikten er fantastisk og her finnes også en av verdens største canyon.

Vi hadde tenkt å gå oss en fjelltur på ettermiddagen, men etter noen hundre meter ble vi bedt bort til en familie fra Muscat som hadde med seg masse deilig mat på piknik oppe i fjellene. Det endte opp med at vi ble et par timer hos dem i stedet før vi gikk tilbake til hytta i skumringen.

Man har ikke vært i Oman hvis man ikke kommer hjem med litt rød sand i lommene. En tur med firehjulstrekk med overnating ute i Wahibi Sands er et must. Skaff deg en sjåfør som har kjørt i sanddyner før. Det er minst like gøy som berg og dalbane. Det er mange camper ute i ørkenen. Vi overnattet på Nomadic Camp. En idyllisk plass med mulighet for kamelsafari og beduinmusikk med dans på kvelden.

På vei tilbake til Muscat stoppet vi ved en nydelig oase som het Wadi Bani Khalid. Her var det mange som var og svømte i det knall grønne vannet. Vi fikk absolutt utnyttet vår siste dag i Oman. Kamelridning om morgenen, full fart ut gjennom ørkenen, badestopp i Bani Khalid og så bar det rett inn til byen og rett på bussen til Dubai.

Har du lyst til å begynne med en ny hobby? Har du en eller annen gang drømt om å kunne gå på vannet? Kanskje du skal bli en vader!

Vadevandring er en aktivitet som praktiseres i Nederland, nordvest-Tyskland og i Danmark. Vadere er menn og kvinner som, med hjelp av en tidevannstabell, bruker en del av tiden når det er lavvann til å vandre og vade på den tørrlagte havbunnen. Dette gjøres spesielt fra den frisiske fastlandskysten i Nederland.

Her er forskjellen mellom lavvann og høyvann stor og når det er lavvann kan man gå tur i havet ut til øyene. Regn med å bli våt og regn med å bli full av gjørme.

Vadere har bare lov til å vandre ut på Vadehavet under oppsyn av en lisensiert guide, som leder vaderne gjennom organiserte ruter. I Nederland har man Wadloopcentrum Fryslân som er et opplæringssenter for vadeguider. Finn fram noen gamle klær og joggesko og enjoy!!! Kjæresten og jeg hadde det kjempegøy.

Følg linken under. Her er det masse turer å velge i mellom.

http://www.wadlopen.net/index.php?page=tours

Les en egen blogg om Amsterdam

Fjellgorillaene lever i regnskogen rundt Virunga vulkanene i Rwanda, Uganda og DR Congo og i Bwindi-Impenetrable Forest i Uganda. Fjellgorillanene er verdens største primater og har 97,7 prosent av det "menneskelige" dna.

Den amerikanske forskeren Dian Fossey tilbrakte de siste atten årene av livet sitt sammen med fjellgorillaene. Hun forsket på dem og gjorde dem vant med menneskelig kontakt. I tillegg førte hun sin egen lille kamp mot alle krypskytterne i området. Hun ble myrdet i desember 1985. Morderne ble aldri funnet, men man går ut i fra at det var krypskyttere som sto bak. Hvis det ikke hadde vært for hennes innsats, ville antakeligvis alle fjellgorillaene i området blitt utryddet. Filmen om henne "Gorillas in the mist" førte også til at det ble mer fokus på fjellgorillaene internajonalt. I dag er det 720 gjenlevende fjellgorillaer.

SUSA-Gruppen som Dian Fossey forsket på ligger i Park Nacionals des Volcans i Rwanda. I dag er dette den beste parken å besøke sammen med Bwindi Nasjonalpark. Det er vel ingen overraskelse at man av sikkerhetsmessige grunner ikke blir anbefalt å besøke parken i Congo. I tillegg er det en park til i Uganda som heter Mghainga Nasjonalpark. Dette er en veldig vakker park, men det hender at gorillaene der trekker over til Congo og Rwanda og man kan derfor ikke være 100 % skker på å få sett gorillaene der.

Da jeg var ute og reiste hadde jeg planlagt å dra til parken i Rwanda, men når vi kom til Kigali fikk vi bekjed om at parken for øyeblikket var stengt. Vi hadde derfor ikke noe annet valg enn å dra tilbake til Uganda og besøke Mghainga i stedet.

Mghainga Nasjonalpark ligger vakkert til med mulighet for å gå på toppen av en av vulkanene i området. Vi var på Mount Gahinga som er 3437 meter høy. Det er denne sovende vulkanen nasjonalparken er oppkalt etter. Det tok oss tre timer å komme opp. Mye av turen går gjennom tett regnskog og vi hadde med oss en guide med gevær på grunn av av faren for å møte bøfler. Vi hadde en flott utsikt over Rwanda og Uganda oppe fra toppen. Kratereret på toppen var også et flott syn. Her var det ikke mye aske og stein, men et sammensurium av grønne planter og tre.

En time med fjellgorillaene er en opplevelse du sent vil glemme. Siden fjellgorillaene er i stadig bevegelse så kan det ta litt tid å finne dem. Dette er en del av totalopplevelsen.

Vi var fem turister og tre guider. Det var kjempetett jungel, og flere steder måtte en av guidene hogge seg fram med machete. Jeg synes det var kjempespennende å gå i så tett jungel. Flere steder kunne vi se at gorillaene hadde hatt spisepauser før de hadde gått videre.

Vi hørte fjellgorillaene før enn vi så dem. Vi var heldige, for de hadde stoppet i en liten lysning i jungelen, og vi kunne se dem veldig godt. Det var åtte av dem. Det var to silverbacker og de var kjempesvære. Den ene satt og rugget på seg, med armene i kors, for å holde varmen i regnværet. Ungene rullet rundt mens de lekte og ertet mødrene sine. Vi sto i en times tid og så på dem. Tiden gikk kjempefort og vi enset nesten ikke regnet. Plutselig brølte den ene silverbacken og rullet rundt på bakken. Det var utrolig å kunne stå kun fem meter i fra dem og bivåne det hele. De brydde seg ikke noe særlig om oss, men de var tydelig klar over at vi var der. Guidene lager noen gorillalignende lyder for å roe dem ned.

Vi overnattet i bandaer i parken. Sørg for å få et eksta sett med ulltepper. Det er ikke like varmt om natten som om dagen. Elektrisitet eksisterte ikke da, kankje nå. Men parafinlamper og et bål er jo minst like stemningsfylt.

Les om resten av Uganda i en egen blogg om backpakking i Uganda.

Kjært barn har mange navn og i så måte er ikke Istanbul noe unntak. Byen har hett både Bysants og Konstantinopel, mens vikingene ble så imponerte over byen at de kalte den Miklagard - "Storbyen".

Jeg var i Istanbul med en venninne og vi storkoste oss. Masse å se, herlig atmosfære, god mat, fin by å gå rundt i. Helt perfekt egentlig. Inne på min topp 5 liste blant byer jeg har besøkt.

Istanbul er en blanding av øst og vest, Europa og Orienten, kristendom og islam, men først og fremst er det en storby med storslagne byggverk, morsomt uteliv, god mat og flott beliggenhet.

Istanbul ligger vakkert til ved Bosporusstredet som deler byen i en europeisk og en asiatisk del. Den historiske bydelen Sultanahmet ligger på europeisk side og her finner du de mest kjente byggverkene. Hele den historiske bydelen er på Unescos Verdensarvliste. Hagia Sofia - Den hellige visdoms kirke - blir ofte beskrevet som en av verdens mest storslagne kirker. Etter at den femte kirken brant ned i 532 ble det bestemt at den nye Hagia Sofia skulle bli verdens største og vakreste kirke. I så måte synes de å ha lykkes da Keiser Justinian utbrøt følgende når han gikk inn i kirken for første gang "Salomo, jeg har overgått deg"

Like ved Hagia Sofia ligger Den Blå Moske eller Sultanahmet moskeen. Den har fått tilnavnet Den Blå Moske på grunn av de vakre flisene inne i moskeen. Den er den eneste moskeen i verden som har seks minareter og er et praktfullt skue på kvelden når domen og minaretene er badet i lys fra mange lyskastere.

Tokapipalasset ligger også i Sultanahmet. Her bodde sultanens og hans harem, evnukker, livvakter og arbeidere av ymse slag. Tilsammen var det cirka 3000 innbyggere i Topkkapi som var en egen liten by i byen. Haremet i Topkapi hadde 400 rom. Harem betyr forbudt område og inn til de mange haremskvinnene som ble voktet av evnukker, var det bare sultanen som hadde adgang.

Man kan ikke dra til Istanbul uten å gå i Hamam. Det er utallige å velge i mellom og vi gikk til Cagaloglu Hamam. Dette er et av byens mest kjente Hamam og står også i New York Times sin bestselger "1000 places to see before you die". Ubeskrivelig deilig, prøv selv og nyt det.

Fra Sulthanhamet kan man gå over en av byens mange broer til bydelen Taksim. Dette anbefales da utsikten fra broen er fantastisk. I Taksim er det gode shoppingmuligheter og et spennede uteliv. Dette er det moderne Istanbul og det er her man går ut på kvelden.

Man har ikke vært i Istanbul uten å reise med båt på Bosporusstredet. Ta en dagstur eller reis og besøk en av de asiatiske bydelene.

Gå heller ikke glipp av vannpipe, en av byens mange teppebutikker, meze på en av byens mange restauranter og et besøk i en av verdens største basarer. Denne er severdig selv om man ikke har planlagt å shoppe.

Kiev er en av Øst Europas eldste byer og området har vært bebodd i over 17000 år, men byen Kiev ble grunnlagt i år 482. Byen har 2,8 millioner innbyggere og en lang og dramatisk historie.

Kontrastene er veldig store. Her står stalinistiske bygninger side om side med fargesprakende, ortodokse kirker med løkkupler. På gata sitter fattige, gamle koner og selger epler mens nyrike damer sprader forbi i det siste fra Prada.

Ukraina er er av Europas fattigste land. Dette er lett å glemme når man spaserer langs Kievs hovedgate Kreshchatyk. Her er det shoppingsentre, butikker, restauranter og prangende, stalinistiske bygninger.

Vi kom til Kiev tidlig fredag ettermiddag og etter å ha innlosjert oss i en leilighet like ved byens hovedgate, gikk turen rett til byens torghall Besarabska som ligger ved starten av Kreshchatyk. Her startet prutingen på russisk kaviar umiddelbart. Nesten like imponerende som kaviaren var de bugnende fruktbodene og de hermetiske grønsakene.

Etter å ha fortsatt turen i et par kilomter kom vi til Uavhengighetsplassen. Her fant Oransjerevolusjonen sted og det er denne plassen som er Kievs hjerte. Her er det mange statuer og fontener og plassen er omkranset av store, prangende bygniger, deriblant kolossen Hotell Ukraina. Her fikk vi oss et velfortjent måltid med en blanding av ukrainsk og tyrkisk kjøkken.

Neste morgen hadde jeg pain au chokolat og cafe latte til frokost og så befant vi oss igjen på byens hovedgate. Denne dagen ville vi besøke Lavra, Kiev sitt gamle klosterområde. Dette hellige stedet er minst like viktig for den ortodokse kirke som Peterkirken er for den katolske kirken.

Her er det mange vakre kirker og flotte bygninger og hele området er på Unescos verdensarvliste. Vi betalte for en egen guide og det var en god ide. Hun snakket engelsk, men kunne også en del norsk siden hun hadde studert vikinghistorie i Norge.

Etter å ha tatt oss med på en omvsining på området fortsatte turen inn i en av grottelabyrintene.

De opprinnelige munkene på 1000- og 1100-tallet ble gravlagt i grottelabyrintene under kirkene, og her ligger de fortsatt, mummifisert på naturlig vis av grottenes kjølige og tørre klima. Det var en spesiell opplevelse å gå i kø blant mange ortodokse pilgrimer kun med et lite lys som belysning, mens de troende kysset glassmonteren som skilte dem fra den mumifiseferte munken der inne.

Etter å ha vandret rundt på Lavra noen timer smakte det godt med lunsj. Italiensk ble dette denne gangen og så gikk vi til en av byens mange metrostasjoner for å komme oss videre til et annet område av byen. Det virket som rulletrappen ned til metroen var uendelig. Dette var ikke så langt fra sannheten, i ettertid fant jeg ut at med en beliggenhet 105,5 meter under bakken så er dette verdens dypeste stasjon. Lenge før den tar igjen Mariannegropa, men greit med rulletrapp i hvert fall.

Vi tok metroen til den gamle bydelen Podil. Fra denne delen av byen starter en av Kievs vakreste og eldste gater Andriyvsky uzviz. Her kryr det av antikvitet- og souvernirselgere som selger alt fra russiske krigshjelmer, gamle nazieffekter, Hardrock Cafe t-skjorter fra Tsjernobyl og heklede duker. Hva som er gamle russiske antikviteter og hva som har blitt produsert i Kina dagen før er umulig å vite.

Den gamle brostensbelagte gaten svinger seg opp mot St Andrews katedral. En turkis drøm av en ortodoks kirke i Disneyland-stil med svære gullbelagte, løkkupler. Kirkens italienske arkitekt står også bak Vinterpalasset i St Petersburg. Nedenfor kirken er det en gate med malerier som selges av byens mange kunstnere.

Ikke langt fra denne katedralen ligger St Nicholas katedralen, en drøm i knallblått og med minst like prangende løkkupler. Her i fra er det ikke langt til St .Sophia katedralen. Dette er Kievs eldste kirke og den er på Unescos verdensarvliste. Den er kalt opp etter Hagia Sofia i Istanbul og har mye av den samme bysantiske arkitekturen.

Denne dagen hadde apostelens hester vært flittig i bruk. Etter å ha slappet av i leiligheten synes vi derfor det var helt greit å hogge inn på med amerikansk kraftfor på TGIs friday.

Morgenen etter tok vi oss en joggetur på mange av plassene vi hadde vært dagen før. Kiev var faktisk en flott by å jogge i. Kreshchatyk er gågate i helgen og hadde i tillegg blitt pyntet til jul. Andriyvsky uzviz var også nesten bilfri og flott å jogge i og vi dro opp på en liten ås med flott utsikt.

På tilbakeveien passerte vi Den gylne porten. Denne portalen var en del av prins Yaroslavs opprinnelige forsvarsverk rundt byen, men ble ødelagt da mongolene invaderte Kiev i 1240. Over 700 år senere ble en kopi bygget til Kievs 1500-årsjubileum.

På søndagen hadde vi tenkt oss til Tsjernobyl-museet i Podil, men på veien dit fant vi ut at det var stengt på søndager. Vi gikk likevel til Podil og kjøpte farsdagskake der. Deretter koste vi oss i Andriyvsky uzviz, vår favorittgate på turen. Det ble ikke noen antikvitethandling på oss denne gangen heller. Til lunsj fikk vi endelig spist borscht alle tre på en tradisjonell ukrainsk spisestue med veldig lave priser. Det var faktisk veldig godt.

Merkelig hvort fort tiden går når man bare går rundt. Vi rakk så vidt innom leiligheten for å hente billetene som Johnny hadde bestilt til Operaen. Kveldens forestilling var Svanesjøen framført av ballettdansere fra den russiske ballett og det er jo ingen som er bedre på klassisk ballett enn russerne. Det var en veldig vakker forestilling med nydelig musikk og vi var veldig fornøyd alle tre.

Som jeg skrev innledningsvis så er kontrastene store i Kiev. Det kan man trygt si om bilparken også. Her var det mange dyre SUVer, men av og til glimtet det til med god, gammel årgang.

Hummerfisket i Sverige starter alltid den første mandagen etter den 20. september. Denne høsten ville vi være med på skaldjursresan og tok turen over grensen på jakt etter hummer, krabbe og sjøkreps.

Etter å ha googlet en del fant jeg fram til Everts Sjøbod i Grebbestad. Denne drives av brødrene Karlson. Vi startet dagen med tre timers fiske med en flott, gammel snekke. Her fikk vi være med å dra opp teiner og det ble både hummer og krabbe på oss. Selv fikk jeg smertelig erfare at en krabbe er kvass i klørne og at jeg er en landkrabbe. Neglen er blå ennå. Men en blå negel tok ikke fra meg naturopplevelsen eller gleden av å dra opp en teine med havets sorte gull.

Etter båtturen gikk turen videre til Fjellbacka. Denne idylliske lille byen med sin hvite trehusbebyggelse¨er et must hvis man drar nedover svenskekysten. I de siste årenee har den også blitt kjent fordi Camilla Lækberg skriver sine romaner fra denne lille byen.Her spiste vi fiskesuppe og så besøkte vi Kungsklyftan hvor scener fra Ronja Røverdatter er spilt inn.

På ettermiddagen jogget vi en tur fra Grebbestad og ut mot Tanum Strand. Vestkysten av Sverige er flott.

På kvelden kom høydepunktet; sjømatmiddag i Everts sjøbod. Her fikk vi en deilig sjømattallerken med hummer, krabbe, sjøkreps, reker og muslinger. Vi hadde en nydelig slovensk hvitvin til. På sjømataftenen delte vi langbord med folk fra Skåne og Stockholm. Maten var nydelig og den gamle sjøboden ga middagen et særpreg og flott stemning. Vi fortsatte kvelden på et utested med live musikk og var svært fornøyd med dagen.

Dagen etter betsemte vi oss for å se noen av helleristningene i Tanum som er på Unescos verdensarvliste. Disse ligger spredd i Bohuslæn kommune og er et vitnesbyrd om livet i bronsealderen.

Hills as green as Emeralds cover the countryside,
Lakes as blue as Sapphires are Ireland's special pride,
And rivers that shine like silver make Ireland look so fair-
But the friendliness of her people is the richest treasure there

Da barna var små reiste vi rundt i Sør Irland i et par uker. Dette vakre landet har masse å by på, og få plasser er det grønnere enn i Irland. Vi leide bil fra flyplassen og så kjørte vi i retning sør. Dublin var ikke så aktuelt med en 1-åring og 3-åring. Første overnatting var på en Bed and Breakfast i Kilkenny. I Irland er det veldig mange som leier ut deler av huset sitt og jeg synes det er koselig form for overnatting.

Byen er kjent for sine middelalderbyggverk og sine fargerike husfasader og er i flere århundrer kalt «Marmorbyen». «Kilkenny Marmor», eller «Sort Marmor» blir eksportert til alle deler av det britiske samveldet. Kilkenny Castle er det vakreste byggverket av alle og er en grønn liten oase i den travle, lille byen.

Byen er også kjent for bryggeriet sitt, som i dag eies av Guinness. Ølet Kilkenny blir brygget med tanke på eksport til Europa, siden det irske ølet med det klingende navnet Smithwicks er vanskelig å uttale for utlendinger.

Like utenfor byen er det smale, veier med vakre broer fint spredd omkring i det grønne landskapet. Det er masse små avstikkere fra hovedveiene, så Irland er et flott land å reise rundt i. Her venter en pen, liten landsby rundt neste sving og samme hvor liten den er så har den garantert en kirke og en pub.

Fra Kilkenny fortsatte vi turen videre sydover. I Waterford County reiste vi innom An Rinn et lite sted langs kysten hvor de snakker irsk. Her er alle skilt på irsk og irsk kultur og tradisjoner står sterkt her.

Målet var Lochinver Farmhouse, en perfekt liten plass med små unger.

Her hadde vi fantastisk utsikt og barna kunne leke i hagen. Den hjemmelagede frokosten til Helen var perfekt og selv om det er lite severdigheter akkurat rundt Lochinver så er det ikke langt til Irlands gourmethvovedstad Kinsale og andre små, pittoreske landsbyer i Conty Cork. Vi hadde gården som base og dro på dagsturer. Når man har med seg barn er jo alltid zoologisk hage en suksess og Fota Wildlife Park utenfor Cork var ikke noe unntak her.

Den vakre, lille byen Kinsale har mange kjente restauranter ogi de fargerike bygningene er det mange gallerier og spennende små butikker.

Ikke langt fra byen ligger Old Head of Kinsale. Dette vakre utsiktspunktet har en av Irlands vakreste og mest esklusive golfbaner. Synd å legge en golfbane til en så vakker plass spørr du meg, men de som er medlemmer er sikkert uenige i det.

County Cork har lange, vakre sandstrender. Badevannet i Atlanterhavet er dog ikke så varmt, så regn med kaldere vann her enn i Oslofjorden, men vakkert er det. Inchydoney Island like ved Clonakilty er er verdt et besøk. Clonakilty er ev vakker liten by, med fargerike hus og spennende butikker. Her er også West Cork Model Railway Station. Et morsomt sted for barn.

Verdt et lite besøk er også havnebyen Cobh med en av Irlands høyeste kirker, men mest kjent er nok byen fordi den var siste stopp før Titanic startet på den skjebnesvangre turen mot det forjettede land.

På barneskolen lærte jeg at Mont Blanc var Europas høyeste fjell. Etter Sovjeunionenes fall var ikke Mont Blanc høyest lenger, men Den hvite frue er fortsatt like vakker og ligger der og venter på å bli besteget. I sommer dro vi dit for å nyte utsikten over Alpene.

Chamonix var vår base på turen. Denne vakre fjellsportbyen har mye å by på for både turister, vandrere og klatrere. Byen blir kalt ekstremsportens hovedstad, men her er også mye å se og gjøre for de som ikke vil gå i fjellet. Utsikten fra byen er fantastisk. Her ser man rett opp til Aiguille de Midi og Mont Blanc.

Et perfekt utgangspunkt for akklimatisering er Augielle de Midi som ligger på 3842 meter. Etter tjue minutter med taubane fra Chamonix er man der oppe. Selve turen opp er en attraksjon i seg selv og det er veldig mange som drar opp dit for å nyte den flotte utsikten utover alpene. Fra Aiguille Du Midi går det en luftig egg ned på breen Col du Midi.

Den første akklimatiseringsdagen gikk vi på breen. Det var et fantastisk vær og mange flotte fjell å beundre. Vi kunne se den tråkkede stien oppover Cosmique-ruten. Ruten så flott ut, men det var mange bresprekker oppover fjellet og da bør man være flere enn to i tauet, så vi hadde bestemt oss for å gå Goutier-ruten.

Chamonix er en flott liten by og gå rundt i om kvelden. Her ligger sportsbutikker og restauranter på rekke og rad. Raclette er en populær rett i Chamonix og etter en lang dag i fjellet smaker det godt med poteter, smeltet ost og spekemat.

Den første dagen merket vi lite til høyden, så vi bestemte oss for å dra opp til Aguille de Midi den andre dagen også og gå første del av Cosmicue-ruten. Målet var Mont Blanc de Tacul, men været stoppet oss. Det ble veldig dårlig sikt etter hvert og med så mange sprekker var det ikke forsvarlig å fortsette. Da vi møtte tre gutter som sa at vi var de siste i fjellet, så bestemte vi oss for å snu. Vi var oppe på cirka 4200 meter og det er en bra høyde den andre dagen.

Dag nummer tre var det masse vind i fjellet men flott vær nede i Chamonixdalen. Jeg hadde beundret en flott fjellvann som gikk igjen både på prospektkort og i kart over området. Vi bestemte oss derfor for å dra dit. Vannet het Le lac Blanc og det var fantastisk vakkert der oppe. Det var fin avveksling med en fottur uten stegjern på beina. Det var jo tross alt sommer. På vei til Le Lac blanc fikk vi også vært første møte med steinbukken. Den er vant til folk og flytter seg ikke en meter. Victor Hugo uttalte en gang at Chaminix var som et teater. Da tenkte han nok på de vakre kulissene og få steder var kulissene vakrere enn her. Blått vann med hvite, alpine fjell i bakgrunnen, kan det bli vakrere. Her var også en tutisthytte og vi betalte gjerne litt ekstra for colaen her.

Den fjerde dagen var det også dårlig vær i fjellet og det var veldig fristende å bare bli i den vakre byen og være turister. Det meste av dagen ble også tilbrakt der. Men så var det denne berømte akklimatiseringen da. Vi tok derfor en bane opp til 3200 meter og ble der en times tid. Der var det både surt og kaldt. Før vi dro nedover hadde vi planlagt å ligge i telt på veien opp til Mont Blanc. Nå hadde det vært dårlig vær i fjellet et par dager og det var heller ikke spådd noe fint vær de nærmeste dagen. Det så ut som det skulle bli en liten åpning på morgenen om et par dager. Kjæresten min fikk derfor bestilt overnatting i Goutier-hytten dagen etter fordi de hadde fått flere avbestillinger.

Turen starter med en liten busstur, en liten tur med taubane og en flott liten togtur oppover fjellet. Etter disse tre korte og lette etappene befinner man seg på Nid´d Aigle som ligger på 2732 meter og så starter selve turen. De første 400 metrene opp til Téte Roussehytten er som en vanlig norsk fjelltur.

Vi stoppet her for å spise lunsj før vi fortsatte på de 1100 metrene opp til Gouter-hytten. Her måtte vi krysse den velkjente Grand Couloir, en snørenne hvor det kommer mye løs stein og jord. Hvis du er uheldig kan du bli tatt av en stein og falle nedover renna. Jo senere på dagen desto farligere, derfor er det lurt å starte tidligst mulig på dagen.

Etter å ha passert Grand Couloir er det klyving opp til Gouter hytta. På de bratteste partiene er det ståltau man kan feste seg på, men dette er ikke nødvendig hvis det er tørt. Klyveturen opp til Gouter hytta er morsom, men jeg kan tenke meg at det går noe tyngre med full oppakning.

Oppe på Gouter hytta spiste vi en deilig tre-retters middag. Ikke ille det på 3800 meter. Vi var blant de siste som kom den dagen. De fleste starter tidlig på grunn av at rasfaren i Grand Couloir blir større utover dagen, så dette er nok noe vi bør huske på hvis vi tar turen opp igjen. Vi fikk plass i en firemanns overkøye og alle gikk kjempetidlig til sengs siden vi skulle opp klokka tre på natta. Det var spådd dårligere vær utover dagen så vi måtte starte på natta hvis vi skulle ha noe håp om å nå toppen.

Det ble dårlig med soving, så det var veldig koselig å ha med en kjæreste på turen som man kunne krølle seg inntil. Det var skikkelig tordenvær på starten av natta og vi var kjempehappy for at vi ikke lå i telt. I tre-tiden hadde tordenværet gitt seg. Vi spiste frokost og la i vei i mørket med tau, stegjern og hodelykt. Det var flere taulag foran oss og vi så spredte lys oppover fjellet.

Starten er lett. Men etter hvert blir det brattere og vi må gå i sikk sakk oppover fjellet. Rundt halvveis kommer vi til Chalet Vallot. Dette er en nødhytte som kan benyttes hvis man får uvær i fjellet. Etter hytta begynner det å bli veldig kaldt. Det er nok ikke så mange kuldegrader, men med en vindhastighet som tilsvaret liten til stiv kuling så oppleves temperaturen som godt under 20 minus.Jeg begynner å bekymre meg for nedturen, er sikker på at det må være enda kaldere på vei ned igjen.

Siste delen til toppen er via Bosses ridge, dette er en smal knivegg som krever konsentrasjon. Her er det en fantastisk utsikt ut over fjellene under oss på begge sider. Det føles virkelig som vi er på taket av verden. Vinden løyer også og solen kommer frem. Vi benytter anledningen til å ta fram kameraet.

Etter Bosses ridge er det bare en kort bakke til toppen på vest-europas høyeste fjell som ruver 4810 meter over havet. Det er to andre på toppen når vi er der. Akkurat på toppen har vi ingen utsikt i det hele tatt, så det var bra vi fikk fram kameraet like før toppen. I det jeg nådde tåppen følte jeg mer lettelse enn lykke. Det ble en kaldere tur enn jeg hadde regnet med.

Heldigvis løyer vinden noe igjen på vei ned igjen og i motsening til når vi gikk oppover så stiger nå gradene med metrene. Det var bra at vi gikk forholdsvis fort, for de som kom langt bak oss måtte snu siden været ble verre utover dagen. Vi var bare rundt 10 stk som nådde toppen denne dagen og det var stappfull hytte, så det var tydeligvis mange som hadde gitt opp.

Nede på Gouter-hytta får jeg meg en overraskelse når jeg ser at hele ruten fra dagen før er dekket av snø. Ganske snart får vi erfare at sikring er lurt når en japaner foran oss plutselig henger opp ned i fjellveggen. Det er ikke så ille som jeg har trodd. Men jeg er definitivt bedre på oppover enn på nedover. Etter hvert gjenstår bare Grand Couloir og så kan vi føle oss helt sikre. Turen ned går greit. Det er selvsagt langt å gå, men bena holder bra. Middagen på kvelden smakte godt.

Dagen etter er det knallvær i Chamonix. Dagen blir brukt til piknik i det grønne, shopping, kafebesøk og en deilig middag på kvelden.

Helt syd i India ligger elvestaten Kerala som har blitt kåret av National Geographis som et av verdens ti underverker. Bak Keralas strender ligger et nettverk av kanaler, elver og innsjøer hvor man kan reise rundt med husbåter i et vakkert og frodig landskap.

Vi dro på kjærestetur på starten av året og husbåtferie var bare en av de mange målene med turen. Siden Qatar Airlines begynte å fly fra Gardermoen i slutten av 2011 er det mange nye reisemål som har åpenbart seg for opplevelseshungrige nordmenn. Vi ble en natt og en dag i Doha først før enn vi dro videre til Kerala.

Qatars hovedstad er en by under rivende utvikling. Her var det store byggeprosjekter over alt i byen og det meste av arbeidet utføres av expats fra Asia.

Cornichen er en vakker blanding av gammelt og nytt, nye bygninger og gamle trebåter. Vi tok oss en båttur i havnen og kom i snakk med flere menn fra Oman som var på ferie i flere av gulfstatene. Nede ved havnen ligger Museum of islamic art som er en arkitektonisk perle. Museet har mange fine utstillinger fra Midtøsten, Persia og Irak.

Souq Wacif er også verdt et besøk. Det er en stor og velholdt souq. Den er eksotisk og har et stort utvalg av krydder og bruksting. I gatene rundt souqen er det mange restauranter og her var det mange Qatari-familier som var ute og spiste.

Vår første stopp i Kerala var Kovalam som er det strandstedet som først startet opp med turisme i Kerala. Hit kom hippiene fra Goa når strendene der fikk charterturister. Dette er lenge siden og nå er det charterturister i Kovalam også. Det var mye eldre folk her som tydeligvis tok noen måneders ferie i India på vinteren. Vannet var lunkent men bølgene var høye, så man måtte være litt forsiktig med hvor man svømte. Vi hadde nedgang til vår egen lille strand fra hotellet.

Langs bystranden ligger det fiskerestauranter på rekke og rad og Fish tandorien smaker utmerket. Vi gikk oss en tur i en fiskelandby like ved en dag. Det var et India totalt forskjellige fra strandrestaurantene en km lengre borte. Det ble spilt indisk musikk fra høytalere som var plassert langs veien og det krydde av folk.

Fra Kovalam dro vi videre opp i fjellene til teplantasjeområddet Munnar. Planen var å ta offentlig transport, men en drosjesjåfør greide å overbevise oss om at dette ville ta lang tid så det ble en 10-timers taxitur i stedet. Turen gikk fort. Det var mye å se langs veien og veldig eksotisk for oss som akkurat kom fra et snøkledd Norge. Det var også artig å snakke med sjåføren i 50-årene som hadde to døtre som studerte og var verdens stolteste far

Det var Indias nasjonaldag denne dagen så vi slet med å finne oss et ledig hotell. Planene om et fint lite sted ute i teplantasjene måtte vi bare glemme. Det ble et litt skittent byhotell i stedet.

Byen Munnar er absolutt ikke noe pen, men åsene rundt er fantastiske. Vi hadde med oss en guide til en topp på litt over 2000 meter. Siden det var elefantbæsj langs stien synes vi det var greit med en guide som var lokalkjent. Han spurte oss også om vi ville bli med hjem til familien hans og spise lunsj og det ville vi selvsagt. Han hadde en ung kone og to små gutter og det var koelig å få komme og hilse på en indisk familie.

Etter lunsjen gikk vi rundt i Munnar by. Her var det masse trafikk, veldig skittent, masse lyder og masse folk. Typisk India med andre ord. Men mange sier at Kerala er India light. Det er den rikeste staten i India og det er ingen storbyer med svære slumområder. Det var også mye mindre tiggere enn jeg har opplevd i de store byene i nord. Og jeg så ingen kuer i gatene. Det var nesten litt skuffende, for det er liksom så veldig India.

Ferden videre gikk til Kochin en koloniby ved kysten. Bussen gikk så det hvinte i svingene nedover langs de bratte åssidene. Her ble det tutet før hver sving. Skikkelig adventure.

Kochin er noe så sjeldent som en trivelig, indisk by. Den er kjent for sine kinesiske fiskegarn og nede ved sjøen er det masse folk på kveldene både lokale og turister. I Kochin kan man overnatte i en av de mange homestayene. Dette er hjem som er gjort om til overnattingssteder og familien bor ofte i en annen etasje i samme bygning. Vi spiste mye god mat her og fant en nydelig restaurant med deilig mat i det jødiske kvarteret. Den indiske maten var overraskende god. Vi spiste masse deilige fisk-, kylling- og vegetarretter og ble ikke syke en gang. En dag gikk vi rundt i byen i mange timer. Det var mange flotte, gamle kolonibygninger der som var under sterkt forfall, men de var fortsatt beboelige og det var masse folk i gatene.

Etter Kochin gikk turen videre med taxi til Allepy hvor vi hadde bestilt oss husbåt i et døgn. Vi hadde en stor båt alene med et mannskap på fire. Skikkelig luksus.

Dette var en veldig fredelig måte å feriere på, særlig i India hvor det kryr av folk overalt. Vi reiste forbi landsbyer langs de smale vannveiene. Det var menn og damer som fisket, padlet og vasket klær og tallerkener. Vi kom tett inn på folks hverdag uten å forstyrre dem. Det var ingen biler eller mopeder, bare husbåter og kajakker og folk som gikk langs land. Landskapet er utrolig frodig og grønt. Jeg forstår godt National Geograpich og Lonely Planet som sier at dette er et av de ti områdenen i verden man må besøke. En egen husbåt må være en perfekt bryllupsreise.

Etter husbåtferien vår gikk turen videre til Varkala. Her var vi veldig heldige med både overnattingssted og måltider. Varkala ligger oppe på noen klipper med strender under. Langs klippen kryr det av restauranter og butikker. Her kan man kjøpe alt fra indisk sengeteppe til dørhammer fra Tibet. Turistene i Varkala var mye yngre enn de i Kovalam. Stedet var mer avslappet, retaurantutvalget var bedre og jeg elsket atmosfæren der. Langs uterestaurantene lå dagens fangst til utstilling og så var det bare å plukke ut kveldens middag. Vi spiste en nydelig fisk og skalldyr middag siste kvelden. Love it.

Vil du lese flere blogger fra India. Jeg har skrevet om Varanasi, Taj Mahal og Pushkar. Nabolandet Nepal og hovedstaden Kathmandu er også spennende lesning.

Vi kommer gjerne tilbake.

En kort flytur over Østersjøen ligger Riga, den største byen i de baltiske landene. Riga er en av byene i Europa med flest bygninger i jugendstil. Denne byggestilen dominerte sentrum fra 1800-tallet og fram til første verdenskrig.

Vecriga, det gamle Riga står på UNESCOs verdensarvsliste. Smale brosteinsgater snor seg mellom vakkert restaurerte hus innenfor festningsmurene.

Da jeg kom til Riga hadde jeg kun hørt om gamlebyen. Mist like vakre er alle Art Nouveau-husene som ligger langs brede boulevarder i den mest velstående delen av sentrum.

Elven Daugava snor seg gjennom byen og er omkranset av parker. Her kan man leie pedalbåter eller gå en tur på hengelåsbroen hvor forelskede par henger opp hengelåser med et troskapsløfte.

En halvtimes kjøring fra Riga liggger badebyen Jurmala som har over 100 års tradisjon som spa-ressort. De fint restaurerte villaene og badehotellene bærer bud om en gammel badeby som har vært lekegrind for europeiske aristokrater.

Stranden er hvit og uendelig og det er mange gode restauranter i den livlige men stemningsfulle hovedgaten. Badetemperaturen er omtrent den samme som i Norge. I Jurmala finnes også Nord-Europas største badeland.

Prøv en annerledes badeferie til sommeren. Syd Europa er best på våren eller høsten. En fin kombinasjon er badeferie i Jurmala etterfulgt av noen dager med storbyferie i Riga.

Vil du lese flere blogger fra de baltiske landene. Les om Curonian Spit - Baltikums Sahara og Tallinn.

Den kuriske landtunge er en litauisk og russisk nasjonalpark i det sørøstre området av Østersjøen. Området er en 100 km lang og smal landtunge som er fra 400 meter til 4 km bred. Området er delt på midten mellom Neringa kommune i Litauen og russiske Kaliningrad. I 2000 ble landtungen tatt inn i UNESCOs verdensarvliste.

Curonian Spit har noen av Europas høyeste sanddyner og kan bli opp til 70 meter høye. I dag er cirka to tredjedeler av nasjonalparken dekket av skog. Mye av denne har blitt plantet for å bevare landsbyene og den lille skogen som var igjen.

Kombinasjonen av sanddyner og granskog er spesiell og gir mange fine turmuligheter. Det er stor sannsynlighet at dere møter en vilsvinfamile i løpet av oppholdet. Det gjorde vi.

I den litauiske delen er Nida og Judokrante de to største tettstedene. Her er det mange overnattingsmuligheter. Det er også flere koselige retauranter i de fargerike trehusene som er typisk for området. Røkt fisk er en av Neringas spesialiteter. Strendene er mange og lange og er omtalt i Lonely Planet som en av de skjulte strandparadisene i verden.

En tur til Curonina Spit kan kombineres med et opphold i badebyen Palanga. Den lille byen har over
100000 besøkende i løpet av sommersesongen og er Litauens viktigste badested med sine langstrakte sanddyner. Verdens største rav museum er byens stolthet og ligger i Grev Felix Tiskevincius’palass som er bygget i rennesansestil. Palasset ligger like ved siden av den botaniske hagen som ligger vakkert til mellom rav museet og den tretti kilometer lange stranden.

Langs hovedgaten, J. Basanavicius gate ligger det mange kafeer, spisesteder og butikker. Gaten går gjennom sentrum og helt ned til piren, som er et flott samlingspunkt. Man kan overnatte i en av de mange, gamle trehotellene, et moderne spa-hotell eller privat. Vi bodde i et privathus med fire leiligehter og ble kjent med to familier fra Moskva og Minsk.

Yoga stammer fra Sanskrit og betyr union eller å forene. Inderen Sage Patanjali beskriver Yoga i sin Yoga Sutra som en kontroll av sinnets aktivitet.

På Ibiza kan du kombinere en uke med yoga med sol- og badeferie. jeg dro hit med en venninne en uke i september. Yogacampen ligger på Benirras Beach. En fredelig liten strand som har blitt kåret til en av Europas beste strender. Her finner du ikke Jade Jagger nippende til en cocktail. Denne stranden har lav partyfaktor med unntak av søndager når det er er trommefest på stranden. Dette er en ukentlig tradisjon som har pågått helt siden hippiene inntok øya.

Campen serverer nydelig vegetarmat. Lunsjbufeen som serveres etter en tre-timers yogaøkt er en av dagens høydepunkter. Overnattingstilbudet er variert. Her kan du velge mellom tipi, pagoda eller luksusrom med eget basseng.

Du møter mange hyggelige mennesker, mest damer, men det var også noen menn. Til og med en libyer bosatt i London som lignet på Gadaffi.

Trenger du en uke med avslapping og samtidig ønsker å oppleve noe nytt er dette en perfekt ferie. Ta med deg bøkene du aldri får lest. Etter tre timer med yoga er det deilig å slappe av på stranden etterpå.

Tradisjonen tro måtte jeg på en storbytur i løpet av året og denne høsten gikk turen til Amsterdam med fire venninner. Dette ble en typisk venninnetur med kafebesøk, shopping, god mat, mye skravling og byvandring langs de vakre kanalene som går på kryss og tvers gjennom hele byen.

Vi bodde på et hotell like ved Rijks Museum, men noe besøk på kunstmuseum ble det ikke denne gangen. Jeg hadde vært i Amsterdam før og fått med meg både Rijks-museum og Van Gogh museum så det var helt greit for meg å droppe "Nattevakten" denne gangen.

Anne Franks Hus hadde ikke de andre besøkt før og jeg ble gjerne med på et nytt besøk. Historien om Anne Frank og hennes skjebne har grepet meg helt siden jeg leste dagboken hennes på barneskolen.

Hun fikk en dagbok av sin far når hun var 13 år og lik mange andre tenåringer brukte hun dagboken til å betro seg.

"Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg."

I dagboken følger vi Anne og hennes familie mens de gjemmer seg for de tyske okkupantene under den annen verdenskrig. De greide å holde seg skjult helt til 4. august 1944, da var det noen som tystet på dem og de ble anholdt og sendt til Auschwitz. Anne Frank døde senere i Bergen-Belsen omtrent en måned før krigen var over.

Anne Franks hus ligger i Prinsengracht som er Amsterdam på sitt vakreste. Her er det mange flotte, smale husfasader, fint dekorerte husbåter og koselige kafeer.

Vi var også innom Red Light District som har vært sentrum for prostitusjon i Amsterdam siden 1300-tallet. Området har i dag over 5000 prostituerte som jobber som selvstendig næringsdrivende og flere av dem står utstilt i utstillingsvinduer inn til det lille rommet sitt. Et trist syn. Her er også verdens eldste sex-museum og mange coffe-shops. Men distriktet ligger i sentrum av gamlebyen og det er mange vakre, gamle hus her.

Vårt faste møtested ble Damplassen. Plassen er omgitt av flere vakre bygninger som det kongelige palass og kirken Nieuwe Kerk samt en rekke butikker, kafeer, barer og restauranter.

Bydelen Jordaan ligger i gåavstand fra sentrum. Dette er en tidligere arbeiderklassebydel som har blitt renovert de siste årene. Her er det rolig og fredelig og du finner en del små kafeer og designbutikker her.

Jeg tok meg også en joggetur i Vondelpark. Her var det mange andre joggere og folk som
var ute og gikk tur eller satt i gresset og koste seg. Dette er Nederlands største og mest kjente park og den besøkes av 10 millioner mennesker årlig.

Jeg har tidligere vært i Amsterdam t på våren, da er Keukehofen et sted som absolutt kan anbefales.

Taj Mahal - en kjærlighetserklæring

Petra - den rosa ørkenbyen

Mine norske padleperler

I kong Ludwigs spor

En uke i Hellas

Toscana og Umbria - Italias grønne hjerte

Påfyll av D-vitaminer i Golden Sands

Oman - 1001 natt

Nederland - Wadlopen i Vadehavet

Fjellgorillaene - verdens største primater

Istanbul - en blanding av Europa og orienten

Kiev - kontrastenes by

Hummerfiske i Grebbestad

Irland - den grønne øya i vest

Mont Blanc - alpenes hvite frue

Kerala- guds eget land

Riga og Jurmala

Litauen - Curonian Spit - Baltikums Sahara

Yogacamp på Ibiza

Venninnetur til Amsterdam